Kjøre- og leietur med Zevita og Tina.
I dag var det tre centimeter snø, og skikkelig sluddevær, da vi stod opp. Jeg spiste frokost med mann og barn, og Anne forsøkte å dra meg med ut på en jogge/gåtur i sørpeland. Jeg sa "ja" først, men ombestemte meg da jeg så ut av døren. Flinke Anne gikk ut likevel.
Etter noen timer ble det derimot kjempesol, og jeg dro med mannen min og minstegutten (4) for å hente størstegutten (9) til fots, hos en kompis. Siden vi hadde tatt frem ullstilongsene igjen de siste dagene, ble vi overopphetet og svette. Men vi ga oss ikke av den grunn, og gikk fem kilometer med minsten i vogna, og fikk størstegutten med på å gå hjem igjen.
Da vi nesten hadde kommet hjem, ringte Anne meg og spurte om jeg ble med på hestetur. Vi skulle egentlig ha middag, og mannen min ville helst at jeg spiste med familien, men jeg greide å lure meg til å dusje størstegutten, lage grøt, og så stikke av før det ble middagsspising. Anne skulle kjøre Tina, så jeg tok med en håndhest. Zevita i dag.
For tiden har jeg hester som ikke er i noen supergod form. Zevita har hatt en veldig lang vinterferie, også på grunn av et spark, som gjorde at hun ble stående lenge. Hun er en veldig følsom og var hest, og hver gang det blir langt opphold, må vi nesten begynne på nytt med rytter. Jeg jobber derfor veldig mye bakkearbeid med henne. Akademisk ridekunst, horsemanship, klikkertrening, agility, longering, dressur på lange tøyler, tømmekjøring, og hva man nå vil kalle det. Vi gjør alt mulig rart.
Jeg slang oppi litt snacks i en rumpetaske, som jeg tasket fast i vogna til Anne. Så dro vi av gårde. Begge satt i vogna på flatmark, og gikk i bakkene. Zevita slet med snørrete nese, og prustet snørr på oss flere ganger. Til slutt kom det en lang og seig snørr, som Zevita gned av på bakken, og Anne måtte filme det. Veldig morsomt, liksom, haha.
Vi ble iskalde og frossne, så det var godt å gå når vi kunne. Når vi satt i vogna, insisterte Tina på å gå med høyre hjul nedi sporet, og venstrehjul oppe, nesten hele tiden. Hun hadde en suveren presisjon på å treffe absolutt alle steinene og røttene som var i Hestdalen for tiden, til våre rumper og ryggers fortvilelse.
I Hestdalen fant vi også rester av en avdød pegasus. Jeg visste at et var både nisser og troll her, men ikke at det var pegasus. Først så vi en haug med hvite pelsdotter, og like ved, en haug med hvite fjær. Stakkars! Var sikkert en baby som er født nå på vårparten...
Anne har blitt tvunget til å bruke tautømmer uten håndtak, av sin kjørementor. Men det virket som om hun trivdes godt med det. Var også fint da vi jogget med kjørehest, så hun kunne ha skikkelig lange tømmer.
Vi skravlet litt om Pilegrimsturen vår i fjor, siden begge to har sett på videoene fra den gangen, i dag. Det er et tema som aldri blir utsnakket, for det er alltid nye detaljer å diskutere, ting vi lærte, ting vi vil gjøre igjen, ting vi ikke vil gjøre igjen, og stemningen på turen, som var helt spesiell.
Vi tok en liten pause med litt sjokkis (jeg hadde tross alt ditchet middagen for å få tur), og så gikk vi hjem igjen. Da lot vi fine Nordmann hilse på vakre Zevita for første gang. De to flotteste hestente på jord! Vi håper å få tatt noen fine foto av dem sammen, en dag!
Vel hjemme igjen fant jeg ut at jeg hadde nesten 27 000 skritt i dag. Det er jo flott. Ble bare 9000 i går, så gjennomsnittet for helgen blir greit :)
