Terreng

Terreng

lørdag 16. april 2016

Liggeunderlag!

På langturen vår fra Eidsvoll til Trondheim, sov jeg på et 0,5cm tynt underlag, og et sausekinn. Saueskinnet hadde jeg i salen når jeg red, og hadde således dobbelt funksjon. Denne kombinasjonen var dessverre alt for dårlig, og jeg både skled av underlaget, frøs noe voldsomt, hadde beina utenfor sausekinnet, og kjente hver rot, tue og stein godt. Derfor begynte jeg jakten på nytt liggeunderlag.


Det finnes en hel haug med liggeunderlag, og det viktigste er egentlig å finne ut hva man vil forsake.
Man kan få ultralette underlag som omtrent ikke tar plass, superkomfortable underlag, og skambillige underlag. Men man får ikke alt.

Når man rir på langtur med hest, så synes jeg vekten har fryktelig mye å si. Jeg går utifra en tommelfingerregel om at jeg aldri skal overstige 20% av hestens vekt, inkludert meg selv og salen. Og 20% er temmelig mye, og man merker at hesten føles som en flytebrygge med såpass mye vekt. I utgangspunktet er dødvekt tyngre enn rytter, også. Har du derimot følgebil, eller liknende, så kjør nå bare på med det tyngste, verste som finnes, og få deg en god natts søvn!

Det er viktig å sove godt på langtur. Dette merket vi tydelig på Trondheimsturen vår, da vi fikk mange utrolig dårlige netter. Om man skal prestere i ukesvis, så er det forferdelig nedbrytende å ikke få god nok søvn. Jeg bestemte meg derfor for at jeg ikke skulle forsake nattesøvnen min neste gang jeg dro ut. Om man bare skal sove en natt, eller to, så klarer man seg med noen timers søvn, men på skikkelig langturer er det dumt å kaste bort søvnen på dårlig underlag. Hvis du, derimot er en som sover godt, uansett, så finnes det mange, selvoppblåsende underlag, som er ca 2-3 cm tykke. Disse er rimelige, men veier også en del, dog ikke så ille. Rundt 1100-1500g.

Jeg leste masse rundt på nettet, og fant ut at man måtte ha et minst 6cm tykt underlag (i oppblåst tilstand), om man skulle få en god natts søvn. Det viste seg at det var mange som hadde dette, og som likevel var svært lette. Et av de jeg virkelig likte godt, het Thermarest Neoair Xlite. Dette veide kun 350-460g, og hvis man er helt gal etter grammene, så kan man kjøpe en kortversjon, som kun er 120cm kort, og sove med beina utenfor.  (Fint til barn). Dette underlaget er i tillegg GULT, noe som så klart økte lysten på det. Det er dessverre temmelig dyrt, og når jeg prøvde det i butikken, så fant jeg ut at bloggerne som skriver det bråker fælt, har helt rett. Det knitrer noe voldsomt, og føles som om det skal til å ryke straks man tar på det. Det er visstnok godt ned til -4 grader, og var andrevalget mitt.

Jeg vurderte også sterkt Exped Synmat 7 (Medium- large). Dette underlaget veide 460g, bråkte ikke, og holdt til -4grader. Det var til og med gult, aiaiai...

Jeg endte opp med å kjøpe Exped Downmat UL S (small). Dette var GRÅTT (har du sett på maken!). Mannen i Villkmarksbutikken overtalte meg, siden jeg sa jeg var frossen. Underlaget holder helt ned til -25, og mange vinterfjellfarere bruker dette. Jeg lurte på om det var verdt den ekstra vekten, men fant ut at det kun veide 500g, siden jeg kunne nøye meg med small, som kun er 163cm langt (jeg er 160cm). Regular veier 575 (183cm).
Jeg fikk prøveligge det på gulvet, og selv med ytterklær, kunne jeg kjenne at det var skikkelig varmt, og kjempebehagelig å sove på. Det har i tillegg litt større riller ytterst, så man ikke får følelsen av å rulle av. Stor og god plass på dette underlaget!
Det er fylt med dun, og må derfor ikke blåses opp for hånd (eller munn), da det kommer fuktighet inn i det. Det følger med en pumpe, og jeg ba om å få se denne, siden jeg synes det er kjempetåpelig å bruke ekstra vekt på noe sånt.

pumpen var rett og slett en kjempetynn pakksekk (og brukes så klart som pakkesekk frem til man skal legge seg). Man fyller den med luft, lukker igjen, og presser ned. Så veldig enkelt ut da mannen i butikken gjorde det. Og ikke unødvendig vekt, da man gjerne trenger noen pakksekker, og det var av ultralett stoff.

Ulemper ved underlaget: ikke gult (grått), og man bør nok ha noe under, om man ligger på bakken. Men det holder med tarp, teltunderlag, tynn duk, tynt skumunderlag, eller andre ting. Man kan også kjøpe et underlagstrekk, men det synes jeg virker unødvendig vekt og unødvendige penger. Det er også et dyrt underlag, men jeg har funnet ut at nattesøvnen, varmen min, og ryggen min rett og slett trenger et dyrere underlag. Sorry, lommeboka! Det kan jo også kalles en ulempe at det ikke er det aller letteste underlaget, men følelsen på det letteste var at den var veldig skjør, selv om den sikkert ikke egentlig var det. Jeg bærer et par hundre gram ekstra, for å få det varmt.

Pris: Jeg ga 1799 for mitt underlag på Villmarksbutikken. De andre underlagene som passet meg, lå på omtrent samme pris, litt under for de som ikke tålte samme kulde. På Ebay får du dem egentlig ikke noe særlig billigere, på grunn av frakt og mva, som må betales. Men om du reiser til et land de selger dem billigere, så er det jo en annen sak. De andre to underlagene som jeg stod med sammen med dette, kostet 1499, og jeg tror det var 1799... Ihvertfall fant jeg ut at at det var såpass liten prisforskjell, at det ikke var verdt å tape varme for det. Men det kostet meg altså noen gram.