Terreng

Terreng

torsdag 28. mai 2015

I dag var vi plutselig på forsiden av Romerikes Blad! Morro! Det var en liten artikkel om oss for noen dager siden, men denne var jo over hele forsiden, og en hel side inni! Nå er vi snart F-kjendiser, tror jeg, haha :D



På Hest.no

I dag var vi på hest.no. Her er screen shot av artiklen:

Skal ri pilegrimsleden

Anne Ravna og Monica Iselin Evang starter turen mandag 1. juni.

Førstkommende mandag legger Monica Iselin Evang og Anne Ravna ut på en skikkelig langtur. De regner med å bruke rundt 15 dager på den 600 kilometer lange turen.

Det hele startet som en litt vill idé for et år siden, da de to naboene Monica og Anne var ute og red på tur sammen. Vanligvis er det bare de to, ettersom andre ryttere synes de rir litt for langt og i litt for tøft terreng.

- På en av disse lange turene sa vi – tenk om vi kunne ridd og ridd og aldri slutta å ri? Så kom vi på at vi kunne ri pilegrimsleden til Trondheim, og etter at ideen kom opp var det ikke noe alternativ å ikke gjøre det, forteller Monica.

Historiske fotspor

Pilegrimsleden kalles også St. Olavsvegene til Trondheim, og er et nettverk av autentiske og historiske veier som leder til Nidarosdomen fra alle himmelretninger. Det finnes seks godkjente leder i Norge. Leden Monica og Anne skal følge, starter på Eidsvoll.

- Denne leden går forbi huset vårt i Minnesund, så vi kommer til å starte hjemme på tunet. Egentlig er den 526 kilometer lang, men ettersom vi må gå litt omveier på steder som er utilgjengelige for hest regner vi med å komme opp i rundt 600, sier Monica.

Valget av tidspunkt med å ri i begynnelsen er ikke helt optimalt, med tanke på at de skal krysse Dovre. På denne årstiden kan det fort bli både kaldt og snø.

- Vi burde egentlig ridd litt seinere, men ettersom begge har mann og barn må vi gjøre det mens skolen og barnehagen er åpen. Og ettersom jeg har planer om å ri NM i distanse til høsten måtte vi gjøre det nå før sommerferien, sier hun.
Hestene er godt trente både til å takle avstand og terreng.

Grundig planlegging

Planleggingen av turen har nå pågått et år. Monica og Anna har vært og kikket på flere av stedene de skal ri, gått litt i løypa og snakket med lokalbefolkningen. De har også fått en del tips fra ei som tidligere har ridd til Rennebu.

- Vi får en blanding av asfalt, grusvei og terreng. Dagsetappene har vi regnet at skal være rundt fire mil, noen blir kortere og noen lengre. Det avhenger litt av underlaget. Vi har også lagt inn hviledager og litt slingringsmonn, sier Monica.

Planen er å nå Trondheim den 15. juni. Men de kan bruke ytterligere seks dager, og har de ikke nådd Trondheim innen den tid kommer transporten til å plukke dem opp der de måtte befinne seg.

- Vi håper selvfølgelig at vi når frem, men mye kan skje underveis. Derfor har vi tilgang på en reservehest dersom en av hestene våre skader seg, sier hun.
Under en av prøveturene løsnet skoen til Shamrac, Monica måtte fikse dette selv.

En araber og en døl

Begge kommer til å ri sine egne hester. Monica på araberen Shamrac, og Anne på dølahesten Snippa. Det siste halvåret har hestene blitt ridd rundt åtte mil i uka.

- Vi har også hatt noen prøveturer med oppakning for å få det til å bli optimalt. Ettersom vi skal ri så lang må vekta bli lavest mulig, så her har vi spart inn på alt vi kan, sier hun.

Til tross for at de skal sove en del netter ute, har de derfor ikke med seg telt. Men en mellomting. En slags sovepose med tak. Hestene kommer til å stå i strømgjerde, uten strøm.

- Vi tar med oss noen sammenleggbare påler, og bruker ellers trærne. Nå har vi trent en del hjemme på å la dem gå i skikkelig dårlige gjerder som henger, men med sterk strøm. På tur kommer vi til å ha bjelle på gjerde så vi skal høre om de stikker. Men jeg tror det skal gå greit, sier Monica.

Dokumenterer underveis

For at familie og venner hjemme skal kunne følge med de to damene på tur, har de planer om å blogge og oppdatere Facebooksiden for turen underveis. De regner med å legge ut både filmer og bilder.

- Heldigvis er det mobildekning stort sett hele veien, og jeg ser for meg at det blir litt dødtid innimellom. Hestene må ha en del tid på å spise. Spesielt araberen min, sier hun.

Flere har spurt om det ligger noe religiøst bak rutevalget til Monica og Anne.

- Det gjør det ikke. Vi er bare to pr-kåte og oppmerksomhetssyke damer som skal på tur. Men man kan nok ikke ri en slik tur med mange historiske merker uten å bli litt filosofisk. Vi har sett litt allerede når vi har vært ute og sjekket deler av løypa. En ting er sikkert, vi har mye spennende å se og oppleve i vårt eget land, avslutter Monica.